152 lines
7.3 KiB
HTML
152 lines
7.3 KiB
HTML
<?xml version="1.0" encoding="utf-8" ?>
|
||
|
||
<html>
|
||
<head>
|
||
<title>FSF Europe - Hva er fri programvare?</title>
|
||
</head>
|
||
|
||
<body>
|
||
<h1>Hva er fri programvare?</h1>
|
||
|
||
<p class="indent">Fri, som i fri programvare, refererer til frihet og ikke til
|
||
pris. Denne definisjonen har vært i bruk siden midten av 80-tallet, men den
|
||
første dokumenterte definisjonen kom i GNUs nyhetsbrev, vol. 1 nr. 6
|
||
[<a name="ref1" href="#1">1</a>], som ble publisert i januar 1989. Det er
|
||
spesielt fire friheter som definierer [<a name="ref2" href="#2">2</a>] fri
|
||
programvare:</p>
|
||
|
||
<ul>
|
||
<li class="indent"><strong>Frihet til å bruke programmet for et hvilket som
|
||
helst formål.</strong>
|
||
<p class="indent"><em>Ved å innføre begrensninger ved bruken av fri
|
||
programvare, som for eksempel tidsbegrensninger («30 dagers
|
||
demoperiode», «lisensen går ut 1. januar 2004»),
|
||
bruk («tillatelse til bruk ved forskning og ikke-kommersiell bruk»)
|
||
eller geografisk område («må ikke bli brukt i landet X») gjør et program
|
||
ufritt.</em></p>
|
||
</li>
|
||
|
||
<li class="indent"><strong>Frihet til å studere hvordan programmet fungerer,
|
||
og til å tilpasse dine behov.</strong>
|
||
<p class="indent"><em>Rettslige eller praktiske restriksjoner mot å kunne
|
||
modifisere eller forstå et program, slik som å måtte kjøpe spesielle
|
||
lisenser, skrive under Non-Disclosure-Agreements (NDA) eller –
|
||
for programmeringsspråk som kan presentere koden på ulike vis –
|
||
hemligholde den letteste måten for et menneske å forstå og endre et
|
||
program («kildekoden») gjør programmet ufritt og proprietært.
|
||
Uten friheten til å kunne forandre et program lever man i nåden til en
|
||
enkelt leverandør.</em></p>
|
||
</li>
|
||
|
||
<li class="indent"><strong>Frihet til å spre kopier så du kan hjelpe dine
|
||
venner.</strong>
|
||
<p class="indent"><em>Programvare kan i prinsippet kopieres og distribueres
|
||
uten at det vil koste noe som helst. Om du ikke har tillatelse til å gi et
|
||
program til en person som behøver det gjør dette programmet ufritt. Å spre
|
||
et program kan gjøres mot betaling om du så ønsker det.</em></p>
|
||
</li>
|
||
|
||
<li class="indent"><strong>Frihet til å forbedre programmet og spre dine
|
||
forbedringer så alle kan nyte godt av dem.</strong>
|
||
<p class="indent"><em>Ikke alle er like gode programmerere på alle områder.
|
||
Det er også en rekke mennesker om ikke kan programmere i det hele tatt.
|
||
Denne friheten sørger for at de som ikke har tid eller evne til å løse et
|
||
problem selv indirekte får friheten til å modifisere programmet. Dette kan
|
||
bli gjort mot betaling.</em></p>
|
||
</li>
|
||
</ul>
|
||
|
||
<p class="indent">Disse frihetene er rettigheter, ikke irettesettelser, men for
|
||
å respektere disse frihetene stilles det visse krav til en person. Enhver kan
|
||
velge å ikke nyttegjøre seg av disse frihetene, men man kan også velge å
|
||
nyttegjøre seg av dem alle. Det må poengteres at fri programvare ikke
|
||
ekskulderer kommersiell bruk. Hvis et program ikke tillater kommersiell bruk
|
||
og kommersiell distribusjon er det ikke et fritt program. Et voksende antall
|
||
foretak baserer sin modell på helt eller delvis på fri programvare, inklusive
|
||
de største proprietære programvareleverendørene. Fri programvare gjør det
|
||
lovlig å tilby hjelp – det gjøres ikke til en tvang.</p>
|
||
|
||
|
||
<h3>Terminologi</h3>
|
||
|
||
<p class="indent">Engelsk ser ut til å være det eneste språket hvor det er
|
||
en sterk tvetydighet mellom frihet og pris. Når man oversetter fri
|
||
programvare til andre språk blir det «logiciels libre»; på
|
||
fransk, «software libre»; på spansk, «software libero» på
|
||
portugisisk, «fri software» på dansk eller tilsvarende terme for frihet
|
||
i det lokale språket.</p>
|
||
|
||
<strong>Åpen kildekode (open source)</strong>
|
||
|
||
<p class="indent">3. februar 1998, i kjølvannet av Netscapes kunngjøring om
|
||
å slippe deres vevleser som fri programvare, samlet det seg en gruppe folk
|
||
i Palo Alto, Silicon Valley, og foreslo å starte en markedsføringskampanje
|
||
for fri programvare gjennom å bruke termen «åpen kildekode»
|
||
(en. «open source»). Målet var å raskt kommersiallisere fri
|
||
programvare og forbedre hvordan foretak og eventyrlystne kapitalister anså
|
||
fri programvare i den raske, nye økonomien. Som et ledd i dette valgte de
|
||
fullt bevisste å forbise de langsiktige spørsmålene (som filosofi, etikk
|
||
og sosiale effekter) som er relaterte til fri programvare. Disse ble kun
|
||
sett på som hinder for å nå et raskt akseptansenivå i økonomien. De foreslo
|
||
at man kun skulle fokusere på de tekniske fordelene.
|
||
[<a name="ref3" href="#3">3</a>]</p>
|
||
|
||
<p class="indent">Ofte anvendes, med gode hensikter, begrepet «åpen
|
||
kildekode» (en. «open source») – som fra begynnelsen
|
||
betydde det samme som fri programvare ifh. til lisenser og implementering –
|
||
av folk som egentlig refererte til fri programvare. Idag har begrepet
|
||
forandret definisjon og blir brukt til alt fra fri programvare til det i all
|
||
høyeste grad propritiære «Governmental Security Program» (GSP)
|
||
fra Microsoft. [<a name="ref4" href="#4">4</a>]</p>
|
||
|
||
<strong>Libre Software</strong>
|
||
|
||
<p class="indent">Når Europakommisjonen startet å behandle fri programvare på
|
||
et regelmessig grunnlag forsøkte de å unngå tvetydigheten i det engelske
|
||
språkets «free software» og misforståelsen «open source».
|
||
De definerte derfor ett nytt begrep kallt «libre software».
|
||
Denne termen har vist seg å holde uten å bli mistolket og
|
||
misbrukt og brukes fortsatt som en synonym til fri programvare. Dette
|
||
begrepet kan vare en løsning for de som er redd for å bli misforstått når
|
||
man snakker engelsk.</p>
|
||
|
||
<h3>References</h3>
|
||
|
||
<p class="footnote">[<a name="1" href="#ref1">1</a>]
|
||
<code class="footnote"><a name="ref2" href="http://www.gnu.org/bulletins/bull6.html">http://www.gnu.org/bulletins/bull6.html</a></code>
|
||
</p>
|
||
|
||
<p class="footnote">[<a name="2" href="#ref2">2</a>] For den fullstendige definisjonen, se
|
||
<code class="footnote"><a name="ref4" href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html">http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html</a></code>
|
||
</p>
|
||
|
||
<p class="footnote">[<a name="3" href="#ref3">3</a>] For referanse, se <!--<code class="footnote"--><a
|
||
name="ref6"
|
||
href="http://www.opensource.org/advocacy/faq.html">http://www.opensource.org/advocacy/faq.html</a><!--/code-->:
|
||
<em>How is "open source" related to "free software"? The Open Source
|
||
Initiative is a marketing program for free software. It's a pitch for
|
||
"free software" on solid pragmatic grounds rather than ideological
|
||
tub-thumping. The winning substance has not changed, the losing attitude
|
||
and symbolism have.</em></p>
|
||
|
||
<p class="footnote">[<a name="4" href="#ref4">4</a>] I dette programmet
|
||
betaler myndigheter og en rekke statlige foretak betydlige summer for et
|
||
overfladisk innblikk i noen deler av operativsystemet Windows sin kildekode
|
||
fra Microsoft sine kontorer. Det er mulig dette øker den «følte
|
||
sikkerheten» men det er essensielt ubrukelig – spesielt siden
|
||
de ikke vet om hva de har sett på faktisk det som er på maskinene deres.
|
||
Og dette gir dem selvsagt heller ikke frihet.</p>
|
||
|
||
<p>Mer informasjon om viktigheten av fri programvare finner du
|
||
<a href="/projects/wsis/fs.html">her</a>.</p>
|
||
|
||
</body>
|
||
<translator>Andreas Tolfsen</translator>
|
||
<timestamp>$Date$ $Author$</timestamp>
|
||
</html>
|
||
<!--
|
||
Local Variables: ***
|
||
mode: xml ***
|
||
End: ***
|
||
-->
|